Hestekrefter forurenser ikke

Og hestekrefter fører ikke til global oppvarming!

Volvo-S60Som en betydelig aktør innen personbiltrafikk har vi et ansvar for miljøet, og en viktig rolle i å bidra til at 2-graders målet med hensyn til global oppvarming nåes.

Vi har derfor i mange år utviklet teknologi som er effektiv, og som dessuten har et miljøavtrykk som er så skånsomt som mulig. Et særtrekk ved denne teknologien er lave utslipp og høy effekt. Denne teknologien har blitt svært godt mottatt globalt, men har beklageligvis møtt hindringer i Norge.

Volvo Drive-E powertrain familien

Til de av dere som ønsker å gå ytterligere et skritt i teknisk retning, bør dere ta en titt på Volvo Drive-E powertrain forklart i denne videoen her:

Enkelt forklart er ikke vårt norske avgiftssystemet laget for denne type teknologi da dette avgiftsbelegger ytelse – altså hestekrefter. Derfor var forrige uke en av de viktigste uker på lang tid med hensyn til å utvise ansvarlig og langsiktig miljøpolitikk. Regjeringen la da frem sin helhetlige gjennomgang av bilavgiftene og konkluderte med at effektkomponenten i bilavgifts regime skal fases ut. Slik vil vi også i Norge få et avgiftssystem som samsvarer med den teknologien som utvikles i dag, og som vil komme i årene fremover.

Ladbare hybrider er et viktig bidrag for å nå klimamålene

Spesielt viktig er det at regjeringen også understreker at ladbare hybrider inngår som et viktig bidrag for å nå klimamålene og vil skattes deretter. Dette – sammen med en videreføring av avgifts regimet for elektriske biler – gis oss klare indikasjoner på at målene i klimaforliket er innen rekkevidde.

Slik vi i Volvo Car ser dette, vil ladbare hybrider og annen lavutslippsteknologi være svært viktige bidrag for at vi når klimamålsetningene våre.

Regjeringens utspill til fremtidens bilavgiftssystem viser derfor en betryggende miljøpolitikk, og er dessuten svært motiverende for en bilprodusent som har utvikling av denne teknologien høyest på vår prioriteringsliste.

Dette lover godt for dette fremtidige miljøet, og for en rask innfasing av bærekraftig teknologi som støtter dette.

Med vennlig hilsen, Øystein

11 tanker om “Hestekrefter forurenser ikke

  1. «Slik vil vi også i Norge få et avgiftssystem som samsvarer med den teknologien som utvikles i dag, og som vil komme i årene fremover.»

    Det kan man jo næsten kun erklære sig enig i. Men med den teknologiske udvikling vil det kræve ganske hyppige justeringer at holde afgiftssystemet «up to date», samt selvfølgelig en løbende diskussion af, HVAD vi forstår ved «up to date». Størst mulige miljøhensyn er jo ikke nødvendigvis statsapparatets første prioritet.

    • Hei Kristian!
      Takk for kommentar på min bloggpost.
      Jeg deler i stor grad dine synspunkter. Jeg tror dog at det nye avgiftssystemet som våre politikere nå vil lansere, vil ivareta også fremtidens teknologi siden effekt/hk avgiften fjernes. Med de komponentene som da fremtidens avgiftssystem bygges rundt, kan komponentene justeres I takt med teknologiutviklingen. Det er dessuten slik at mange av de politiske partier også ser på muligheten av at avgifter flyttes fra kjøpsavgifter til bruksavgifter. Da vil det i så fall bli et avgiftssystem som medfører at avgiften betales når du kjører bilen, ikke når den kjøpes etter prinsippet, «forurenser betaler» selv om dette nok ligger noe lengre frem ti tid.
      Med vennlig hilsen
      Øystein

      • Forurensing vedrører selvsagt oss alle. Men de som plages mest av vilforurensinga er storbyene, og tankene går gjerne til eksosplagene i Oslo og Bergen vinterstid.
        Er det da riktig at en skal betale avgiftene etter kjørte kilometer. Det vil bety at en dagpendler med 5-10 mils kjørevei T/R skal betale mere enn en køkjører med 2 mils kjørevei til jobben i hovedstaden. selvsagt vil byfolket her protestere, men vi kan alle være enig i at mange biler er meget bensingjerrige på langkjøring, og langt tørstere i bykjøring. Det er i byene ekosen er mest plagsom, bare spør alergikerne. Greit nok at en større del av landets befolkning bor rundt de 10-12 byene med masse køkjøring, men er det riktig at denne majoriteten av befolkninga ikke kan betale sin del av egne plager og vil dytte regninga over på en stakkar som pendler med drivstoffgjerrig bil i Østerdalen, Sunnfjord eller Rana? Jeg er mere for å innføre restriksjoner og ekstra kostnader i storbyene, og ellers la folk betale pr bil. I Oslo vil de innføre egen avgift på en diesel-SUV på piggdekk, men i distriktene med dårlige vinterveier er dette en nødvendighet. Avgiftene bør være ulike imellom by og land – bilparken også. SUV som status børstraktor blir feil, men SUV er en perfekt løsning for ei mor som tidlige morgener skal kjøre sine barn på skolen. I dag så beskattes store motorer og tunge biler uten noen form for behovsprøving. å avgiftbelegge pr kjørte kilometer blir helt galt, akkurat som distriktet trenger biler som små SUVer og firehjulstrekkere uten å bli skattet ihjel.

        • Hei Truls-Bastian

          Takk for tilbakemelding på innlegget mitt og ikke minst refleksjonene du har rundt miljø og fremtidens bilavgifter.
          Og du har også rett at forurensingen kan deles i to sektorer. Det er utslippene av klimagasser som må reduseres for at vi skal klare å holde oss under 2 graders målet vårt for global oppvarming.
          Det andre området er lokal forurensning i de største byene våre. Dette er også noe som må taes på stort alvor, men problemet er forårsaket av langt flere forhold enn biltrafikk. Faktisk står personbiltrafikken bare for en mindre del av utslippene men skal likevel absolutt ikke undervurderes og det er viktig å se på hvilke tiltak som er mulig.
          Når det gjelder bilavgifter flyttet fra kjøp til bruk er det slike forhold som du påpeker som må løses. Det er derfor denne løsningen ideelt burde være veiprising. Da ville man kunne ha lavere takster der hvor det ikke finnes alternativer og høyere takster der hvor det finnes alternativer innenfor eksempel kollektivtransport.

          Et slik system var faktisk ferdigutviklet i Nederland for noen år siden, men ut fra politisk uenighet valgte man å sette innføringen på vent.

          Så, det ideelle avgiftssystem finnes vel kanskje ikke, men jeg tror likevel vi beveger oss i riktig retning, ikke minst fordi miljøvennlig teknologi vil få lavere avgifter og derfor kan fases raskere inn i markedet og dermed bidra positivt til miljøet.

          Takk igjen for innspill og spennende refleksjoner

          Med vennlig hilsen
          Øystein

  2. Meget fornuftig og bra skrevet. Har selv tro på oppladbare hybrider. Savner dog noen sporty, attraktive og ikke alt for dyre alternativ. Ser for meg en Volvo C30 med bensin-turbo og elmotorer med en rekkevidde på ca 40-50km. Men ser nok desverre at det ikke er forenlig med det siste kriteriet mitt.
    Jeg har samtidig tre spørsmål til deg.
    Hva tenker du om en sånn type bil?
    Hvordan prioriterer dere de yngre kjøperne? 18-25år
    Hvor lang levetid ser du for deg på disse hybridene?

    • Hei Joakim,

      Først av alt, takk for tilbakemelding på innlegget.
      Takk også for innspill på fremtiden. Jeg tror at den type biler du nevner vi være i markedet i fremtiden og kanskje ikke om altfor lenge. Mange med oss mener at ladbare hybrider er den teknologien som har størst bærekraft både på kort og lengre sikt for å oppnå et lavutslippssamfunn hvor også personbiltrafikk tar sin del av ansvaret.

      Det finnes jo allerede klare krav til bilindustrien for utslippsmål mot 2020 og menge produsenter vil overlevere på målene.
      Så konkret til spørsmålene dine. Jeg tror at en slik bil absolutt ser dagens lys. Tenk på at vi i dag har utviklet motorer med fire sylindre som har egenskaper du tidligere måtte ha 6 eller 8 sylindre for å få samme egenskap og ytelse. Denne utviklingen vil fortsette og derfor sier jeg at det du beskriver nok er langt nærmere virkelighet enn visjon
      Når det gjelder de yngre kjøperne tenker jeg at vi i dag har modeller over mange segmenter som dekker mange behov, også de yngste. Dessuten ser vi også en tydelig endring i at førstegangskjøperne mere og mere foretrekker privatleie eller leasing om du vil, for på den måten kunne kjøre en ny bil til relativt lave månedskostnader og ha et forutsigbart «bilbudsjett»
      Dessuten har vi også utviklet et konsept vi kaller Volvo Selekt hvor utvalgte brukte biler kan kjøpes rimeligere enn en ny bil, man samtidig ha høy kvalitet og gode garantiordninger.
      Avslutningsvis spør du om levetiden på ladbare hybrider. Vi utvikler disse bilene med samme livslengde som vi har gjort for biler med bensin eller dieselmotorer. Slik vi tenker er dette en forutsetning for at denne teknologien skal være bærekraftig.

      Jeg håper at dette var svar og betraktninger rundt dine kommentarer og spørsmål og hører gjerne fra deg om det skulle være andre saker du vil lufte eller diskutere

      Med vennlig hilsen
      Øystein

  3. Hei Øystein!

    Ser dette innlegget ditt er nesten en måned gamelt, men jeg håper du svarer likevel:

    Jeg hadde en 2003 S60 i mange år og var veldig fornøyd. På en langtur, Oslo-Steinkjær t/r, hvor jeg gjorde alt jeg kunne for å kjøre med minst mulig forbruk, brukte jeg 0,36 l/mil. Så byttet jeg til en 2011 V60. Både den gamle og nye hadde en 163hk Diesel motor. Til min store overaskelse, bruker den 8 år nyere V60en mer diesel enn den gamle S60en. Antar at det er fordi den er mindre aerodynamisk. Bortsett fra det, er det en helt super bil, og jeg vurderer nå å bytte til en V60 hybrid. Da har jeg to spørsmål:

    1. Så vidt jeg kan forstå, er det de gamle 163hk og 215hk dieselmotorene dere har parret med el-motoren i de to hybridvariantene deres. Hvorfor bruker dere ikke Drive-E teknologien i hybridene deres? Ville ikke det gitt enda lavere forbruk og utslipp?
    2. V70 er et alternativ. Er det lenge før den kommer som hybrid? – Jeg leser at alle modellene deres skal byttes ut innen 2020. Er planene / rekkefølgen offentlig?

    vennlig hilsen,
    Jørgen

    • Hei Jørgen!
      Først av alt, takk for feedback på bloggen min.
      Du har både interessante og spennende spørsmål til meg. La meg prøve å svare deg så bra jeg kan.
      Når det gjelder forbruket ditt er det hyggelig å høre om ditt lave forbruk på din 2003 modell. Jeg er dog litt overrasket over at det er høyere på 2006 modellen, selv om det er som du sier en annen aerodynamikk på den. Jeg ville tatt turen innom en forhandler for å sjekke litt rundt dette. Sender du meg din adresse, mobilnummer og bilnummer, sjekker jeg litt og finner en god kontaktperson for deg.
      Når det gjelder dine andre spørsmål så er det slik motorene i vår V60 Plug In Hybrid, D5 og D6 er eksakt samme motoren. Men som jeg skrev om i bloggen er det norske avgiftssystemet litt håpløst enda, så vi fikk fabrikken til å lage en norgesvariant (D5) som er D6 motoren med en annen styreenhet som gir motoren lavere hk-antall og dermed annerledes avgiftsbelagt. Trist at det er slik i øyeblikket men nå har myndighetene lovet å endre på dette.
      Når det er sagt, har vi solgt veldig mange V60 Plug In Hybrid D5 og kundene gir gode tilbakemeldinger på dette oppsettet.
      Vi har dessuten planer om å se på mange spennende kombinasjoner av Plug In Hybrid i fremtiden, men det kan jeg dessverre ikke kommentere noe mere på enda 

      Når det gjelder våre fremtidige modeller så er nok ikke mye av det offentlig men det er riktig som du sier at om 4 år er vår nye XC90 den eldste bilen i modellutvalget vårt. Jeg kan dog likevel bekrefte at dagens V70 nok ikke kommer som Plug In Hybrid før den er erstattet av sin etterfølger, men når det skjer er fortsatt en godt bevart hemmelighet 
      Så Jørgen, da står vi kanskje igjen med det beste valget i øyeblikket som er V60 Plug In Hybrid. Jeg har selv kjørt Plug In Hybrid nå i nesten 25.000 km og jeg utrolig fornøyd, høy ytelse og lavt miljøavtrykk. Det kan nesten ikke bli bedre.

      Uansett hva du velger, anbefaler jeg deg å besøke en forhandler for å ta deg en prøvetur, hild gjerne fra meg!

      Lykke til!

      • Takk for svar, Øystein.

        Veldig interessant å vite at hvorfor regnestykket ikke gikk helt opp: 70 + 163 er jo 233, ikke 231. 🙂 – Og da vil jeg heller ikke vente på V70 hybrid.

        Jeg har allerede god kontakt med Bilia på Lillestrøm og fast mekaniker der, men for ordens skyld sender jeg info på Facebook.

  4. Tilbaketråkk: Godt Nyttår! | Øystein Herland

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *